A-  F,K

Et sponkledd, buet tak, et museumsbygg, strekker seg langs Glomma, titter frem og forsvinner igjen bak trærne. Som kirkespiret på andre siden av elven, men her en horisontal markering. Det horisontale som understreker elven, våtmarken, tømmeret og landskapet, som på beste vis inntar tomten og får utnyttet de vakre omgivelsene.

Disse består ikke bare av Glommas buktende vannflate eller de store skogsdragene, men også mindre skogholt, treklynger, det frodige og rufsete med busk og kratt. Vi kan kalle det fjernt og nært, stort og intimt. Bygget legger seg for best å dra nytte av disse kvalitetene i størst mulig variasjon.